Patologisituasjonen

Forsinkelser i patologiundersøkelser

Det gjøres stadig nye fremskritt innen diagnostikk av lymfekreft, noe som gir en bedre klassifisering og sikrere diagnose. Men på grunn av det store antallet undergrupper av lyfom, er diagnostisering en omfattende og krevende prosess. Det må tas en rekke ulike prøver for å fastslå hvilken type lymfom pasienten har, og hvilken veksthastighet sykdommen har. Utredning og behandling av lymfekreft er nøye beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer fra Helsedirektoratet og tidsfrister angitt i retningslinjene for Pakkeforløp lymfom

I tillegg til ulike blodprøve, urinprøve, CT og røntgen, tas det også biopsi. Dette kan være av lymfeknuten eller benmarg. Benmargsundersøkelsen omfatter vanligvis en aspirasjon og/ eller en biopsi fra hoftebenet. Ved utredning av Hodgkins lymfom tas aspirasjon og biopsi fra begge sider. Denne type prøver sendes videre til patologene for vurdering.

Samhandling mellom hjemsykehus og regional kreftavdeling og avdeling for patologi er vesentlig. Kompleksiteten bidrar dessverre til både treghet og feildiagnostisering. Derfor er det viktig med gode rutiner og nok ressurser.

Etter samtaler i fagrådet i Lymfekreftforeningen, som består av leger med ansvar for lymfekreft i de forskjellige regionene i Norge, er det avdekket at både uheldig logistikk og for dårlig kapasitet er medvirkende årsaker til at forsinkelser og feil oppstår. Uheldig logistikk fører til forsinket forsendelse av prøver fra lokal til regional avdeling for patologi ved mistanke om lymfom. Ressursmangel fører til forsinkelser i bearbeiding av prøver innen fastsatte frister på regionalt nivå. Særlig hos patologene ved OUS-Radiumhospitalet, som behandler vel over 50% av disse prøvene, er kapasiteten sprengt.

Lymfekreftforeningen gjorde i 2019 Helsedirektoratet oppmerksom på situasjonen i et brev der det ble etterspurt et møte for å diskutere situasjonen og undersøke løsninger. Dessverre ønsket ikke Helsedirektoratet å imøtekomme oss, og foreningen ble henvist til å gå i dialog med hver av de respektive Helseforetak. Denne ansvarsfraskrivelsen anses som uheldig og trist, og foreningen jobber med alternative måter å forbedre situasjonen.