Burkitt lymfom

Burkitt lymfom er en sjelden undertype av non-Hodgkins lymfom der kreften starter i de cellene som kalles B-celler. Sykdommen utgjør 1 – 2 prosent av non- Hodgkins lymfomene.

Over halvparten av de som får diagnosen er under 18 år.

Denne undertypen av non-Hodgkins lymfom kjennetegnes ved at den vokser og utvikler seg svært hurtig. Det er derfor avgjørende at behandlingen kommer i gang raskt.

Burkitt lymfom knyttes til nedsatt immunitet. Den inndeles i tre varianter:

  • Endemisk, finnes først og fremst i Afrika og er sterkt knyttet til Epstein-Barr viruset (EBV-viruset).
  • Sporadisk, den vanligste formen utenfor malariaområdene; omkring 20 prosent av pasientene tester positivt for EBVviruset.
  • Immunsvikt-tilknyttet, først og fremst hos HIV- infiserte pasienter. Ca.  30 til 40 prosent av pasientene tester positivt for EBVviruset.
Symptomer

Symptomene på Burkitt lymfom er avhengig av variantene over.

Den endemiske (afrikanske) varianten starter vanligvis som svulster i kjeve eller andre ansiktsben. Det kan også påvirke mage-tarmkanalen, eggstokkene og brystene og kan spre seg til sentralnervesystemet og forårsake nerveskader og lammelse.

De to andre variantene, sporadisk og immunsvikt tilknyttet– starter vanligvis i tarmen og påvirker magen og ofte leveren og milten.

Symptomer som er vanlige:

  • Nattesvette
  • Uforklarlig feber over 38°C som kommer og går
  • Uforklarlig vekttap
  • Hovne lymfeknuter
Diagnose

Utredningen etter mistanke om sykdommen innebærer at det tas vevsprøver for å få stilt en sikker diagnose.

For å få kartlagt sykdomsutbredelsen gjøres følgende undersøkelser/ prøver:

  • Klinisk undersøkelse som kartlegger unormale forandringer, lymfekjertler og eventuelt forstørret milt. Vekttap, feber, nattesvette og andre allmennsymptomer blir kartlagt.
  • Blodprøver – her gjøres det gjerne en utvidet undersøkelse hvor også blodutstryk blir gjort for å se hvilke forandringer som finnes.
  • Benmargsprøve for å finne ut hvilket stadie sykdommen er i. Svaret her sees i sammenheng med blodprøver og vevsprøve.
  • Vevsprøve – en viktig undersøkelse. Her ser de på cellene for å finne en presis diagnose. Benmargsprøve for å finne
Behandlingen

Denne sykdommen blir dødelig hvis den ikke behandles raskt og effektivt. Behandlingen som gis er intensiv fra start og er basert på individuelt tilpassede kurer med kombinasjoner av cellegift. De siste årene har immunterapi kommet til som ny mulighet i behandlingen. Dette kan brukes i kombinasjon med cellegift.

Prognose

Det er gjort store fremskritt i behandlingen av Burkitt lymfom. Dagens behandling har bedret prognosene betydelig. Dette skyldes både bedre diagnostikk og den moderne, intensive behandlingen som kan gis ved universitetssykehusene i Norge.

Årlig er det kun noen få tilfeller av Burkitt lymfom i Norge slik at statistikkgrunnlaget er lite. Etter behandlingen som gis nå regner man med langtidsoverlevelse for 50 – 70 prosent av pasientene. For yngre pasienter ligger prognosene en god del over dette.

Del siden på sosiale medier:

Share on facebook
Share on twitter

Noe du lurer på?