Hva er lymfekreft?

Lymfekreft – malignt lymfom – er en samlebetegnelse på en hel rekke svært ulike kreftsykdommer som har det til felles at kreften stammer fra celler i lymfesystemet.

Både symptomer, behandling og prognose varierer svært mye alt ut ifra hvilken type – og undertype det er snakk om.

Derfor er det svært viktig for deg å få vite nøyaktig hvilken type lymfom det er snakk om i ditt tilfelle.

Det finnes mer enn 40 ulike typer og undertyper av lymfekreft.

Det er vanlig å dele lymfekreft inn i to hovedtyper:

Fem lymfomer er klassifisert som Hodgkins lymfom. De andre tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom.

Den medisinske forklaringen på skillet er at Non-Hodgkins lymfom er lymfekreft uten Reed-Sternberg-celler eller store Hodgkin-celler som kjennetegner Hodgkins lymfom.

Det er både aggressive og langsomtvoksende typer.

De aggressive typene av lymfomer vokser hurtig og krever at behandlingen settes i gang raskt eller umiddelbart.

Andre typer vokser langsomt og har et rolig sykdomsforløp, iblant nesten uten symptomer.

Årsakene til lymfomer er ikke fullt klarlagt. Den største sikre risikofaktoren er alder.

Forskning har identifisert noen andre risikofaktorer, men bare et fåtall av de som blir rammet er blitt utsatt for disse:

  • Sykdommer og legemidler som svekker kroppens immunforsvar.
  • Enkelte autoimmune sykdommer.
  • Visse typer virusinfeksjoner, som ubehandlet HIV, eller kronisk Epstein- Barr virus.
  • Bakterieinfeksjoner som Helicobacter pylori.
  • Eksponering for enkelte typer løsnings- og bekjempningsmidler.
Utbredelse

Hvert år får over 1200 personer i Norge lymfekreft. Antallet er litt økende fra år til år.

Hodgkins lymfom er relativt sjelden, og rammer rundt 150 i året. Hodgkins lymfom rammer unge mennesker mellom 20-30 år og først deretter mennesker over 50 år.

Non-Hodgkins lymfom – som har mange undertyper – er den diagnosen de fleste får.  I Norge har vi i overkant av 1050 nye tilfeller hvert år.

Symptomene på lymfekreft kan ligne på symptomer på flere andre sykdommer enn kreft. Lymfekreft kan oppstå forskjellige steder i kroppen. Sykdommen fører til at lymfeknutene blir større. Ofte kan dette kjennes på halsen, i armhulene og i lysken.

Symptomer som nattesvette, feber og vekttap kan også være tegn på lymfekreft.

Diagnose

Hva slags type og undertype lymfekreft det er snakk om i ditt tilfelle, kan endelig fastsettes først etter at en vevsprøve -celler fra en syk lymfeknute -er undersøkt i mikroskop.

Om mistanken om lymfekreft fortsatt er der etter samtale med legen, kan disse undersøkelsene være aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse.
  • Blodprøve.
  • CT eller PET/CT (avansert bildediagnostikk).
  • Vevsprøve.
  • Benmargsprøve.
Behandling

Behandlingen skal i størst mulig grad tilpasses hver enkelt pasient.

For å finne den beste behandlingen i ditt tilfelle skal behandlerne legge opp til samtaler og drøfting med deg. Et tverrfaglig team med ulike spesialister skal støtte opp.

Behandlingen av lymfekreft avhenger av flere forhold:

  • Hvilken type lymfekreft er det snakk om?
  • Hvor utbredt er sykdommen?
  • Hvilke symptomer gir sykdommen?

Hvilket stadium kreften er i kan være bestemmende for behandlingen. Lymfekreft deles inn i fire stadier, som er retningsgivende for behandlingsvalget:

  1. I første stadium er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet, som er syke.
  2. I det andre er det påvist to eller flere områder med syke lymfeknuter på en og samme side av mellomgulvet.
  3. I det tredje er det syke lymfeknuter på begge sider av mellomgulvet, eventuelt med spredning til milten.
  4. I fjerde stadium er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som for eksempel lever, lunge eller benmarg.

 

Behandlingen varierer sterkt mellom de ulike typene lymfomer.  Vanligst ved Hodgkins lymfom er at det gis en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig.

Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift.

Høydosebehandling med stamcellestøtte benyttes i enkelttilfeller både ved Hodgkins og non-Hodgkins lymfom. Umodne benmargsceller som kan gi opphav til ny frisk benmarg, såkalte stamceller, kan i dag filtreres ut av pasientens blod med spesielle teknikker og fryses ned. Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, som faktisk tar livet av beinmargen, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten.

Immunterapi er en ny type kreftbehandling som aktiverer immunforsvaret til å gå til angrep på kreftcellene. Det skjer en rask utvikling innenfor immunterapi, og denne behandlingen er nå blitt en viktig del av behandlingen av lymfomer.

Prognose

All lymfekreft kan behandles. Noen kan helbredes, andre må ses på som kroniske der moderne behandling gir lang overlevelse med lange symptomfrie perioder.

Det er gjort store fremskritt i behandlingen av lymfekreft de siste årene og prognosene er nå samlet sett relativt gode.

Av de som rammes av Hodgkins lymfom blir nærmere 90 prosent av pasientene friske. Andelen er samlet rundt 70 prosent for non- Hodgkins lymfomer.

Nøkkeltall om lymfomer i Norge kan du hente fra Kreftregisteret.

Klikk her for å lese mer om Hodgkins lymfom.

Klikk her for å lese mer om Non-Hodgkins lymfom.

Noe du lurer på?