Marginalsone lymfom

Dette er en gruppe av langsomtvoksende non-Hodgkins lymfomer. De fleste tilfellene av Marginalsonelymfom kan ikke helbredes, men sykdommen sees i dag på som kronisk sykdom. Sykdomsforløpet varierer mye individuelt mellom pasientene som blir rammet. Med rett behandling og støtte kan de fleste leve et ganske normalt liv i mange år.

Marginalsonelymfomer har et rolig, ikke aggressivt forløp og svarer ofte godt på behandlingen som gis.

Det er flere varianter av Marginalsonelymfom og kreften kan både være i lymfekjertler og i andre organer som i milt, benmarg, blod og slimhinner, f eks mageslimehinner.

Ettersom sykdommen vokser langsomt, er det ikke alltid nødvendig å behandle den da den oppdages. Legene vil i mange tilfeller avvente og observere (”watchful waiting”) til sykdommen gir symptomer. Ofte vil det være lange perioder da du ikke merker symptomer overhode.

En variant av Marginalsonelymfom kan oppstå som følge av kroniske betennelser.

Forekomsten av Marginalsonelymfomer har vært stigende de senere årene, og vi har i Norge nå rundt 100 nye tilfeller årlig.

Sjansen for å bli rammet av Marginalsonelymfom øker med alderen, og det er sjelden personer under 50 år blir rammet.

Symptomer

Dette er lymfekreft som i starten nesten ikke gir symptomer. Generelt kan vi at symptomene vil avhenge av hvor kreften starter.

Ikke sjelden oppdages sykdommen ved en tilfeldighet i forbindelse med en helsekontroll der årsaken til f eks endrede blodverdier eller høy senkning undersøkes. Noen ganger kan det hende at diagnosen stilles etter gastroskopi som gjøres på grunn av uforklarlige mageproblemer.

Forstørrede lymfekjertler kan være et tidlig symptom.

Diagnose

Det tas celle- og vevsprøver som undersøkes ved mikroskopi for å stille en sikker diagnose.

Legen gjør som regel en klinisk undersøkelse der han spesielt er opptatt av med unormale forandringer, som hovne lymfekjertler/lymfekjertelsvulst og forstørret lever/milt.

Bildediagnostiske undersøkelser er vanlig, eksempelvis røntgen av lungene, CT av buk, bekken, bryst og hals.

Behandling

Målet med behandlingen er å begrense sykdomsspredningen og gjøre pasienten symptomfri.

Ofte velges en observerende behandlingsstrategi uten at dette påvirker verken livskvalitet eller overlevelse.

Det er viktig at du som pasient har vært med på og er enig i dette valget.

Enkelte symptomfrie pasienter som har fått klarlagt at de har tydelig avgrenset sykdom, kan få helbredende strålebehandling rettet direkte mot det stedet som er berørt.

Pasienter der sykdommen har spredt seg får vanligvis behandling med cellegift i kombinasjon med immunterapi. Selv i disse tilfellene der sykdommen er kommet langt og ikke kan helbredes, utvikler kreften seg fortsatt langsomt og pasientene opplever mange ganger lange perioder med forbedringer.

Prognose

Sykdommen kan ikke helbredes dersom den er utbredt. Kun i noen tilfeller der kreften finnes et sted, kan den helbredes helt.

Mange pasienter kan leve relativt normalt i mange år med Marginalsonelymfom.

Utsiktene for pasienter som er rammet varierer ganske mye med alder og sykdomshistorien til den enkelte.

Det er verdt å merke seg at overlevelse ikke er det samme som helbredelse for Marginalsonelymfom. 

Gjennomsnittlig overlevelse for lymfomer i denne gruppen er ca. 9 år, men det forventes en fortsatt svak økning i lengden på overlevelse fremover.

Del siden på sosiale medier:

Share on facebook
Share on twitter

Noe du lurer på?