Prioriteringsmeldingen forklart –Hva betyr den for kreftpasientene?

Leif Rune Skymoen er administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)

En ny prioriteringsmelding ble behandlet i Stortinget denne sommeren, og den har vakt store forventninger og skapt debatt i helsesektoren. Men hva er egentlig prioriteringsmeldingen? Hvorfor er den viktig – og hvilken betydning har den for pasientene?

Prioriteringsmeldingen er dokumentet som setter rammene for hvordan helsevesenet best skal forvalte og prioritere sine ressurser. Disse retningslinjene omfatter alt fra beslutninger knyttet til pasienter og deres behandling, til overordnede føringer for hvordan ressurser skal brukes i helsetjenesten.

Stortingsmeldingen som ble lagt frem i april, Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, kommer ni år etter den forrige prioriteringsmeldingen fra 2016. Bakgrunnen for dette var et politisk ønske fra regjeringen, forankret i Hurdalsplattformen, om å oppdatere retningslinjene lagt frem i den forrige stortingsmeldingen.

«Regjeringen vil legge frem en ny prioriteringsmelding som blant annet vurderer persontilpasset medisin og sikrer åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten»
– Hurdalsplattformen, 2021

Tradisjon for prioriteringer
Arbeidet med å sikre gode prioriteringer i helsetjenesten er ikke nytt, og Norge har en lang tradisjon på dette området. Allerede i 1987 kom de første retningslinjene for prioriteringer i helsetjenesten, og temaet har siden vært gjenstand for flere utredninger

Det var imidlertid mange uklarheter rundt hvordan retningslinjene skulle anvendes i praksis i de tidlige årene. Solberg-regjeringen startet derfor arbeidet med å konkretisere og innarbeide prinsippene for prioriteringer i helsetjenesten, noe som resulterte i stortingsmeldingen Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering (2016).

Et av de viktigste resultatene av prioriteringsmeldingen var å fastslå tre grunnleggende kriterier for prioriteringsbeslutninger som fortsatt gjelder i dag: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet.

Kort forklart vurderes tiltak i helsetjenesten ut fra en samlet vurdering av disse tre kriteriene: Jo større nytte eller helsegevinst et tiltak har, og jo mer alvorlig tilstanden til pasienten er, desto høyere ressursbruk kan aksepteres. Samtidig ønskes det at tiltak som krever mindre ressurser, prioriteres fremfor tiltak som legger større beslag på helsetjenestens ressurser.

Disse prinsippene legges til grunn i alt fra hvilke pasienter som blir prioritert til behandling, til hvilke behandlinger og legemidler som godkjennes og tas i bruk i Norge. Målet med kriteriene er, til syvende og sist, å skape mer forutsigbarhet i prioriteringsbeslutninger og sikre at helsetjenestens ressurser brukes på en bærekraftig og effektiv måte

Rettferdighet for alle
Ønsket om å utrede en ny prioriteringsmelding ble lagt frem med målet om å revidere retningslinjene for å sikre mer rettferdighet i helsevesenets prioriteringer. Blant annet innebærer dette at prioriteringene baseres på vurderinger som skal sikre likeverdig og rask tilgang til gode behandlinger, uavhengig av hvilken pasientgruppe man tilhører.

Endringene reflekterer et større fokus på å balansere vurderingene av nytte og kostnadseffektivt på samfunnsnivå – «mest mulig helse for helsekrona» – opp mot behovet for å ivareta mindre pasientgrupper og enkeltpasienter med alvorlige sykdommer og behov for persontilpassede behandlinger.

Dette betyr at beslutninger om hvilke behandlinger og medisiner som skal tas i bruk, også må ta hensyn til hvor alvorlig sykdommen er for den enkelte pasient. Selv om en pasientgruppe som helhet ikke oppfyller kriteriene for prioritering, kan det dermed i enkelte tilfeller åpnes for bruk av mer kostbare behandlinger for «klinisk eksepsjonelle» pasienter, dersom behandlingen er av særskilt nytte og kan gi pasienten flere gode leveår.

Det nye dokumentet tar for seg flere sider ved prioriteringer mellom ulike pasientgrupper, behandlinger og legemidler – men hovedprinsippet er likevel den samme: Målet er å sikre «størst mulig helsegevinst i befolkningen innenfor helsetjenestens økonomiske og juridiske rammer», gjennom gode retningslinjer for hvordan prioriteringer skal tas i hele helsetjenesten.

Videreutvikling av arbeidet
Den nye prioriteringsmeldingen har vært gjenstand for diskusjon i flere deler av helsesektoren siden den ble lagt frem. Blant områdene som trekkes frem i meldingen er endringer i prosessene for godkjenning av nye medisiner i Norge. I Hurdalsplattformen ble det løftet som et viktig utgangspunkt for prioriteringsmeldingen at det norske helsevesenet skal sikres god tilgang til legemidler og holde tritt med den medisinsk-teknologiske utviklingen.

Terje Rootwelt, leder av Beslutningsforum for nye metoder – det statlige organet som vurderer og godkjenner nye behandlingsmetoder og legemidler i spesialisthelsetjenesten – mener den nye meldingen bygger godt på tidligere arbeid på prioriteringsområdet. Samtidig videreutvikler den arbeidet på flere viktige satsingsområder:

Jeg oppfatter at den nye prioriteringsmeldingen ikke er et brudd, men en videreutvikling av arbeidet som allerede er gjort på prioriteringer. Det er bred enighet om kriteriene som Norge har hatt i lang tid – nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det er bra at disse videreføres, men samtidig må enkelte ting forbedres – og det har man gjort med et tydeligere fokus på rettferdig prioritering, sier Rootwelt.

«Det er bred enighet om kriteriene som Norge har hatt i lang tid – nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det er bra at disse videreføres, men samtidig må enkelte ting forbedres – og det har man gjort med et tydeligere fokus på rettferdig prioritering»
Terje Rootwelt, Leder for Beslutningsforum

Rootwelt trekker frem at presiseringen av kriteriene for personellbehov ved behandlinger og vurderinger av klinisk eksepsjonelle pasienter kan få positiv betydningfor pasienters tilgang til nye behandlinger. I tillegg skal det gjennomføres en utredning for å justere den såkalte alternativkostnaden – beløpsgrensen som avgjør hvor mye samfunnet kan være villig til å betale for blant annet kostbare legemidler.

Disse endringene åpner for flere individuelle pasientvurderinger og gjør det mulig å vurdere alternativer for pasienter med behov for tilpasset behandling.

Videre skal Beslutningsforum styrkes med økt brukermedvirkning, blant annet gjennom innføringen av to faste brukerrepresentanter fra pasientforeningene. Dette gir pasientene en tydeligere stemme i beslutningene om hvilke medisiner og behandlinger som tas i bruk i det norske helsevesenet.

Store forventninger
Et område som har skapt diskusjon i forbindelse med den nye prioriteringsmeldingen er vektleggingen av økonomiske hensyn i prioriteringsmeldingen. I en uttalelse advarer Legeforeningen mot at økonomiske hensyn skal få for stor betydning på bekostning av faglige vurderinger og pasientenes behov.

Meldingen presenterer blant annet flere forslag til hvordan å regulere innkjøp og bruk av legemidler, samt hvordan helsevesenet kan redusere kostnader på dette området. Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen, reagerer med skuffelse på prioriteringsmeldingen og
mener regjeringen ikke svarer til forventningene.

Vi hadde store forventninger til prioriteringsmeldingen – den medisinske utviklingen går raskt, og det har vært en forventning at Norge skal være et land som tar del i denne utviklingen. Da må vi ha systemer som gjør det mulig å ta i bruk nye legemidler raskt, sier Skymoen.

Men det som kom, forteller Skymoen, var et omfattende sett med rammer for hvordan legemidler skal prioriteres – og hvordan kostnadsbesparelser skal gjennomføres på dette området.

Det vi reagerte på i den nye prioriteringsmeldingen, er at kravene til prioritering ikke gjelder hele helsetjenesten. 24 av de 39 forslagene i meldingen omhandler krav til legemidler – men samtidig vet vi at legemidler kun står for 6-7% av de totale kostnadene i helsetjenesten. Vi mener at det ikke er bærekraftig å kun stille krav om kostnadseffektivitet til legemidler, stadfester Skymoen.

Vanskelige prioriteringer
Skymoen mener dette fokuset kan gå på bekostning av å oppsøke andre besparelser i resten av helsevesenet.

Vi mener dette er en tapt mulighet. Legemidler er noe vi allerede har særdeles god kontroll på i Norge. Det er strenge krav til kostnadseffektivitet, og Norge har blant de laveste legemiddelprisene i Europa, forteller Skymoen.

Risikoen er at man ender opp med å gjøre feilprioriteringer på bakgrunn av dette, for eksempel ved å ikke innføre legemidler som burde vært tatt i bruk – legemidler som er viktige for pasientene og for helsetjenesten.

Samtidig påpeker Terje Rootwelt hvor krevende det er å balansere ønsket om størst mulig helsegevinst med de økonomiske rammene som helsevesenet må forholde seg til.

Målet er å sikre størst mulig helsegevinst innenfor de rammene som vi har – og det gjør prioriteringer krevende. Vi bruker i dag 6% av våre samlede midler på legemidler, og det nivået har ikke gått ned. Noen mener vi burde bruke mer, men legemidler har fortsatt like høy prioritering som tidligere, forklarer Rootwelt.

Han understreker at systemet for prioriteringer i det store og hele er godt innarbeidet og forankret.

– Slike avveiinger er krevende, men det er bred enighet om at vi må foreta disse prioriteringene. Det innebærer beslutninger som ikke alltid er like populære, men de grunnleggende prinsippene står fast, sier Rootwelt.

Skrevet av Genver Quirino

Publisert i Lymfekreftbladet 03 / 2025