Lymfekreft: Flere overlever, flere trenger oppfølging 

De nye tallene fra Kreft i Norge 2025 viser at det i 2025 ble registrert 40 364 nye tilfeller av kreft i Norge. Ved utgangen av året levde 359 257 personer etter å ha hatt kreft. 

For personer med lymfekreft viser rapporten to tydelige utviklingstrekk: Flere får diagnosen enn tidligere, særlig non-Hodgkin lymfom, og flere overlever sykdommen. 

1 351 nye tilfeller i 2025 

I 2025 ble det registrert 159 nye tilfeller av Hodgkin lymfom og 1 192 tilfeller av non-Hodgkin lymfom. Til sammen gir dette 1 351 nye tilfeller av lymfekreft i Norge i 2025. Menn rammes noe oftere enn kvinner. 

Lymfekreft er ikke én sykdom. Noen typer utvikler seg raskt og krever behandling kort tid etter diagnose. Andre utvikler seg langsomt og kan følges med kontroller over tid. 

Flere får diagnosen enn før 

Økningen i lymfekreft skyldes særlig flere tilfeller av non-Hodgkin lymfom. I perioden 1966–1970 ble det registrert rundt 206 nye tilfeller i året. I perioden 2021–2025 var tallet økt til rundt 956 tilfeller i året. 

For Hodgkin lymfom har utviklingen vært mer stabil. 

Flere overlever lymfekreft 

Overlevelsen ved lymfekreft har blitt betydelig bedre over tid. For non-Hodgkin lymfom var fem års relativ overlevelse i perioden 2021–2025 på 77,5 prosent for menn og 81,6 prosent for kvinner. 

For mange betyr dette at lymfekreft i dag er en sykdom man kan leve lenge med eller bli frisk av. Samtidig lever mange med senskader, fatigue, usikkerhet knyttet til tilbakefall og behov for oppfølging over lang tid. 

Symptomene kan være vanskelige å tolke 

Vanlige symptomer på lymfekreft er hovne lymfeknuter, feber, nattesvette, vekttap, kløe, tungpust og langvarig slapphet. For noen er symptomene diffuse, og det kan ta tid før diagnosen blir stilt. 

Behandlingen varierer mye 

Behandling av lymfekreft kan bestå av cellegift, immunterapi, antistoffbehandling, strålebehandling eller stamcellebehandling. 

Ved noen langsomt voksende typer følges sykdommen med kontroller før behandling blir nødvendig. Dette kalles aktiv overvåkning. 

I perioden 2020–2024 fikk 94,9 prosent av pasientene med Hodgkin lymfom medikamentell behandling innen ett år etter diagnose. For non-Hodgkin lymfom var andelen 65,1 prosent. 

Mange lever med senskader og usikkerhet 

For mange stopper ikke belastningen når behandlingen er ferdig. Fatigue, nerveplager, redusert fysisk kapasitet, infeksjonsrisiko og psykiske belastninger kan påvirke hverdagen lenge etter avsluttet behandling. 

Noen lever også med risiko for tilbakefall over mange år. Kontrolltimer, prøvesvar og usikkerhet blir en del av hverdagen. 

Behov for oppfølging etter behandling 

Når flere overlever lymfekreft, blir rehabilitering og oppfølging viktigere. Mange trenger hjelp til fysisk opptrening, psykisk helse, arbeid, energi og mestring av senskader. 

Kreft i Norge 2025 viser ikke bare hvor mange som får lymfekreft. Rapporten viser også hvor viktig livet etter behandlingen har blitt for stadig flere pasienter.